oppsummering av vg2-kurset i norsk

vi har jobbet med flere emner i år, noen mer spennende en andre. de forskjellige emnene er: romantikken, Renessansen, 1700-tallet, islendingsagaene, opplysningstiden, norrøn litteratur og sist men ikke minst middelalderen.Vi startet med de eldste tidsepokene og jobbet oss fremover i tid, vi har også hatt undervisning på forskjellige plan, som feks hadde vi litt skuespill, litt fremføring, prøver og tekstskriving for å lære/huske mest mulig om de forskjellige epokene. Renessansen og middelalderen er de "største" og mest kjente tidsepokene, der var  det mye kunst og ny kunnskap. Renessansen er mest kjent for kunstnerene sine som feks  Leonardo DaVinci var en kjent vitenskapsmann/kunstner under renessansen, mens romantikken har hatt mest påvirkning innen film, musikk og skuespill i senere tid.

Den kjekkeste arbeidsmetoden vi har hatt under vg2 kurset er helt klart skuespill, i og med at vi da har fått lov til å leve oss mer inn i oppgaven, jobbet sammen med flere folk og ikke minst fått forberedt oss på andre steder enn i klasserommet. Det blir litt mer humor og underholdning i denne læringsmetoden enn det ellers er når vi sitter i klasserommet. Generelt så liker jeg sant å si ikke å blogge fordi jeg synes det er litt ukomfortabelt med at alle kan se hva jeg skriver, men det at der i skolesammenheng gjør det litt mer funksjonelt. Det er en grei metode for å samle fakta og tekster vi har gjennomgått, men selv om de er lagret på bloggen har jeg valgt å oppbevare dem i en fil på pcen i tilfelle nettet skulle være nede. men det at vi blogger gjør at vi kan lære mer av hverandre i og med at vi kan lese hva de andre i klassen har skrevet.

Alt i alt har det vært ett lærerikt år!

stikkord fra renessansen

-Gjenfødelsen
-Italia 1350 tallet
- Kultur og kunst gikk andre veier
- Tankegangen ble endret
-Mennesker hadde mer frihet
- Økonomiske oppgangstider
- Katolske kirke mistet mye av sin makt
-Gud og mennesket ble prioritert
- Don Quijote
- Første boka i Norge kom 150 år etter Sverige og Danmark
- Kunsten og litteraturen ble friere, dvs forsket mer på menneskets oppbygning.
- Kom sent til Norge
- Antikken ble preget av ro og verdighet
- Høyrenessansen(Bramante- arkitektur.) og senrenessansen (Michelangelo- harmoniske byggverk.)
- Grunnleggende for vest-Europas tankegang.

Bok rapport

                                  

Murmanskaffæren er ein spennande og hardbarka spionroman som utspillar seg i Murmansk og Bodø på midten av 70-tallet, mens den kalde krigen er på sitt kaldaste. Oskar som er hovudpersonen står i gjeld til KGB (Russisk komité for statlig sikkerheit). Etter ein sabotasjeaksjon under krigen kor Oskars bror blei drepen, blir Oskar og faren teken vare på av sovjetarane i Murmansk.

 Dei sørgja for offiser utdanning til Oskar og engasjerte han til spionoppdrag i Noreg. Nå vil dei at han skal spionere på flyplassen i Bodø. Oskar får seg jobb på flyplassen og prøver å bli kjent med folka og miljøet rundt ham, han blir spesielt god venn med flygaren Arnfred. Det blir vanskeligare og vanskeligare å leva eit dobbeltliv og halde sin bakgrunn skjult, og han drøymar om et vanleg liv. Så får han eit siste oppdrag. Han skal feste sprengstoff til et jagarfly, og det viser seg at flygaren som skal ta av er Arnfred. Det endar katastrofalt….

                               

Handlinga foregår i eit miljø som er kaldt, litt aude og ute på landet. Handlinga finner stad i Noreg, rettare sagt Bodø. flyplassen Oskar utforskar ligger gøymd vekk ved havet og nokon svære fjellvegger. Miljøet blant dei ansatte på militærbasen er variert sjølv om adle folka snakkar saman, men det finnes litt misstro blant nokon. Flygarane holdar bra saman, mens offiserane og korporalane er litt ueinige og har småkranglar. Altså kan ein konkludera med at miljøet er veldig variert og forholdsvis litt gøymd for annen sivilisasjon.

                               

                              

 Det er eigentlig fleire konfliktar eller hendingar som driver handlinga framover: den eine er då bror til Oskar sviktar Noreg med å gå over til Sovjetarane, den andre er at Oskar blir forfylgt av sovjetske folk eiter at bror hans døyde i den sovjetske hær og tilbyr/tvingar ham til å bli med i den sovjetske hæren, men hovudkonflikten er at Oskar skal gjera eitt siste oppdrag som er å bombe eit norsk jagarfly og drepe si eiga venn, Oskar trur dette blir eitt lett oppdrag, men det visar seg at det er vanskeligare enn han trur.

Det er tre hovudpersonar i denne romanen, dei heitar: Arnulf, Fjell og Oskar.

 Arnulf er utdanna jagarpilot og jobbar som det i militærbasen i Bodø. Han er veldig god i sitt yrkje og er ein rolig person. Han blir godt likt av dei ansatte, sjølv om ikkje alle kjenner ham. Arnulf er litt mistenksam og diskré av seg. Han er kraftig oppbygd og har eit godt/fint utsende, også eit godt vennskap til sin venn Oskar. Han er omtenksam og tar godt vare på dei rundt seg.

 Fjell er en merkeleg fyr som ikkje er heilt til stede når det gjelder verkelegheten, han er ein alkoholikar som lider av alvorlige problem som diabetes og klarar ikkje å halde seg vekke frå sin 47% vodka meir enn tre timer. Han er kaptein på militærbasen i Bodø, men bryr seg lite om sikkerheit og oppdrag han får, ja han bryr seg så og sei nesten ikkje i det heila tatt. Elles er han glad, men ikkje særlig populær person, han blir mistenkt som sabotør, og er redd ein person som heter Hallsten, fordi han er ledaren i forsvaret.

Så vart det Oskar, Han var med i den norske hæren, men blei tatt til fange av sovjetarane og blei tvunge til å bli med i deira hær. Han blir satt til å være spion, noko som tydeligvis passar ham bra. Oskar er ein kald, men samtidig varm person som ikkje seier spesielt mye om seg sjølv. Han sliter med å leve eitt dobbeltliv, men klarer å lage eit kjærleiksforhold mellom han og en sykjepleier som heitar Anna. Oskar er en uskyldig person som lever litt for seg sjølv og hater å snakke om familien. Dei beste eigenskapane til Oskar er at han er i god form, modig og liker utfordringar.

                                    

Eg meinar at boka; murmanskaffæren kunne hatt fleire tema, men hovudtemaet vil nå eg sei er den kalde krigen som var på midten av 70-tallet, fordi alt som skjer i boka skjer som følgjar av den kalde krigen. Det er krig mellom sovjetarane og resten av Europas land, det skapar masse frustrasjon og kriser i Europa. Bror til Oskar går frivillig over til sovjetarane, noko som er eit stort nederlag. Eg meiner også at det er hovudtema når Oskar skal utføre sitt siste oppdrag og røyme etterpå.

 Eg oppfatta at det er temaet fordi det vart skrevet i boka: Nå tenkjer Oskar bare på ein ting, nemleg å utføre det siste oppdraget og deretter røyme frå sovjetarane til ein gammal trehytte langs norskekysten. Eitt anna eksempel; Du skal utføre eit viktig oppdrag for oss i Bodø, løyvd det frå kapteinen mens han fikk nokon underlige rykkingar i ansiktet. Eg meinar det står klart i boka kva som er temaet og det er lett å oppfatte, sjølv om nokon heilt sikkert er ueinige om kva som er hovudtemaet fordi det skjer fleire store ting.

                                 

Eg meiner forfattaren ikkje har vært klar nok når det gjeld budskapet i boka, noko eg tykkjar er dumt, fordi det er greitt å vite kva forfattaren prøver å si oss gjennom boka. Eg tolkar sjølv at budskapet er at han prøver å si oss at den kalde krigen vart fæl. Det forandra menneska til noko dårlig, me svikta kvarandre og landet sitt. Han prøver å si oss dette med å skrive ein del sakprosa ikkje berre skjønnlitterært innhald.

         

Eg synes forfattarens skrivemåte er veldig varierande, enkelte plasser beskriver han alt for mye, andre plasser skriver han bra, språket er også litt tungt i begynninga fordi han har ein del fremmendord og beskrivingar, men dette løsar seg opp etter kvart. Det eg synes er dumt er at han bruker så vanskelege og utanforståande ord når han snakkar om jagarflya, som: canopyen, trykkfallen, stakkato, sidewalker og briefing.

Nokon plasser bruker forfattaren altfor mange beskrivingar, noko som gjer teksten kjedeleg:” Då han kom inn så han disken, det vart den same han hadde sitt 12 år tidligare, det var rissa inn noko merkverdige bokstaver på den grønmalte, ikke fullt så store disken, den vart faktisk litt bølgjete og da han så betre etter kunne han sjå at skrifta vart rissa dårlig inn med ein slags skarp gjenstand”. Ja eg synes boka blei litt dårligare og kledeligare på grunn av for mye fremmendord, beskrivingar og utsettingar.

Eg har lagt merke til at Bjørn Kjos (forfattaren) har brukt desse verkemidlane: Besjeling, eks: Sideswalker flyet brølar som ein løve, her har han brukt samanlikning og besjeling. Beskrivingar: ”det vart rissa inn nokon merkverdige bokstaver på den grønmalte, ikkje fullt så store disken, den var faktisk litt bølgjete då han såg betre etter kunne han sjå at skrifta vart rissa dårleg inn med ein slags skarp gjenstand”. Personifikasjon: tida går altfor fort når en er ute og flyr.

    

               

Synsvinkelen som blir brukt er 3 persons-fortelling fordi det er ein refererande fortellar og fordi alt blir registrert utanfra. 3.personsfortelling er den klassiske episke fortellarmåten, som vi ofte møter i eventyr. Eksempel:

Politimannen banket på døra. En rolig, men myndig stemme ba dei komme inn. Den første Fjell fikk øye på då døra ble opna, var oberst Hallsten. Fjell haldt på å få sjokk. Kvifor vart obersten her? Dette handla då berre om promillekjøring? Eller? Det alvorlige ansiktet til oberst Hallsten fikk Fjell nesten til å synkje saman. Han måtte støtte seg til dørkarmen, men nikket til obersten. Etter eit augeblikk greidde han å gå bort til en stol som ble satt frem til ham. Nå skjønte han korfor Hallsten hadde avslutta briefingen nøyaktig klokka tre, endå dei ikkje var helt ferdige. Følelsane han hadde hatt av at politimennene hadde venta på ham, stemte altså.

                          

Tittelen på boka er Murmansaffæren og forlaget er Tida norsk forlag. Boka ble gitt ut i Oslo i 2006, det firmaet som trykket og band boka heter WS bookwell AB og liggjar i Finland. Boka har 244 sider.

Bjørn Kjos heiter forfattaren som har skrevet boka Murmanskaffæren. Han er administrerande direktør i Norwegian. Han er utdanna jagarpilot og gjer nytte av sin kunnskap om fly i denne spenningsromanen. Han var sjølv jagarflygar med base i Bodø på 70-tallet, under den kalde krigen. Murmanskaffæren er hans debut som forfattar. Han ble født 18. juni på Sokna og er en norsk jurist, flyger og næringslivsleder. Bladet Kapital vurderte formuen hans i 2006 til 545 millionar kroner, opp frå 260 millionar kroner i 2005. I 2007 var formuen steget til over en milliard.

                               

Boka begynner spennande og skildringane , både i handlig og tankar hos hovudpersonen begynner bra. Dessverre avslører Kjos så alt for mye av kva som skal skje ganske tidlig, slik at spenningsfaktoren faller delvis bort. Eg synes også han har brukt for mange beskrivingar og vanskelige uttrykk. For meg blir også historia litt for forutsigbar og tynn.

 Positivt er at boka er lettlest, har et oversiktlig persongalleri, samt at den ikkje krev nokon forkunnskapar om fly eller kald krig-historie. Sånn sett er det lett, og innimellom interessant underhaldning. Eg trur nok boka passer betre til fly og krig interesserte en til meg, så eg vil nok anbefale folk som har interesser for krig, spesielt fly å lese denne boka. Eg vil nok sei at boka passer til en aldersgruppe mellom 11 år og eldre, fordi boka kan være litt kjedelig innimellom og vanskelige ord gjer det heller ikkje lettare for barn under 11 år å lese den.

Eg synes også Kjos har brukt hjelpemidla sine godt, sjølv om han bomma litt på beskrivingane. Han kunne nok klart å skrevet litt meir enn det han har gjort, det virke slik at han har skrevet den fort, og ikke brukt god nok tid til å gjere boka bra. Sølv likte eg slutten best.

Synet på kvinnene i Gunnlaug Ormstunge

Kvinner hadde så og si ingen rettigheter i sagaen, de hadde ikke noe de skulle ha sakt i og med at de var kvinner. Det var mennene som tok ansvar for viktige avgjørelser og bestemte lover osv. Deres oppgave var å holde familien med mat og passe på ungene hvis de eventuelt ble syke, moren lærte dem til å se opp til faren og ikke minst kongen. Denne situasjonen kan sammenlignes med nåtidens innvirkning på barn og mor. Tidene er blitt mye bedre for kvinnen i nåtid, de kan ha jobb, være i ledende stillinger, ta utdannelse, de kan til og med tjene mer enn mannen. Men den dag i dag er det fortsatt flest kvinner som jobber innen omsorgsyrker som for eksempel sykepleier, vaskedame, barnepasse og lignende.

Kvinnene ble på en måte sett på som uviktige personer i samfunnet for uten at de skulle passe på familien, det var jo tross alt mennene som bestemte lover og regler, eks på dette er da Ravn og Gunnlaug sloss om Helga, etter denne kampen samlet de smarteste mennene seg og avgjorde en ny lov; ”det skal ikke lenger være lov å utføre dueller ved uenigheter”.

Kvinnene er skildret som svake fordi de er hjemme under kriger og det er alltid mannen som er ute og jakter og kjemper for familien sin. De blir herset og kommandert rundt, som for eksempel i fortellingen ble helga tvunget til å gifte seg med ravn, selv om hun elsket Gunnlaug. Kvinner ble giftet bort til mennene av fedrene sine, men helst til mektige og rike menn, slik er det faktisk den dag i dag også, men kun i noen få land, spesielt u-landene og land som er i diktatur.
I noen sagaer har kvinnen viktige roller, som betyr at de også har viktig rolle i samfunnet som for eksempel skal slutte fred, skrive diktning og fortellinger.

Kvinnens stilling i ekteskapet er å tilfredsstille mannens behov, være trofast og føde barn til mannen.

Deadline arbeid om Islendingsagaene.

1200-tallet kom til å bli det rikeste århundret for middelalderlitteraturen på Island. Det store historieverket Heimskringla ble til i 1230- årene. I tillegg ble det skrevet sagaer viktige menn som biskoper og stormenn i samtida. Mange regner likevel Islendingesagaene som det mest originale bidraget fra Island i middelalderen.

Islendingesagaene er skrevet av anonyme opphavsmenn, og handler om ulike slekter i tiden fra ca. 930 da Island ble befolket fra Norge. Sagaene ble nedskrevet på 1200- og 1300-tallet.

Disse tekstene er Nordens eneste samlede, originale bidrag til verdenslitteraturen.

Sagaene er sannsynligvis basert på en rik muntlig tradisjon, og det er omdiskutert om sagaene skal ses på som historie eller diktning. Heltedådene eller bragdene fortelles i strengt kronologisk orden.

Islendingesagaene består av mange detaljer, lange handlingstråder. Synsvinkelen er autoral og refererende. Fortelleren står utenfor handlingen. Komposisjon, personskildring, underdrivelse, replikker og den varierende setningsoppbyggingen er gode eksempler på virkemidler som ble bruk i Islendingsagaene.

Middelalderen!

Middelalderen

Middelalderen var en periode mellom antikken, altså Romas storhetstid som fant sted mellom 500-1500 år e.kr. Det var flere forskjellige typer litteratur som ble skrevet i Norge under middelalderen, eksempler på dette er eddadikt og sagadiktning. Kjente forfattere som skrev under middelalderen er ; Dante Alighieri, Giovanni Boccaccio og Snorre Sturlarson, tekstene som ble skrevet av disse forfatterene under middelalderen havnet for det meste om riddere, prinsesser og drager i og med at det var det som vakte interesse for leserne.
Middelalderen ble sett på som en mørk og stillestående tid siden det var mye fattigdom, sykdom og lite bebyggelse, men i etterkant har vi sett at det var slutten av middelalderen som fikk fart på sakene og utviklet seg drastisk. Gresk var det lærende språket og religionen var gresk-ortodoks, men det var kristendommen som har æren av følgene for europeisk kultur.

Middelalderen er blitt delt inn i 3 forskjellige deler; lav-middelalderen, høy-middelalderen og sen-middelalderen. I høy-middelalderen stiger folketallet raskt og mye, ikke minst var det stor uenighet mellom pavemakten og keisermakten. Under middelalderen i Norge ble det brukt runer til innskrifter og muntlige tekster blir gjenfortalt og spredt. Mange kirker blir bygd og den katolske kristendommen slår igjennom, noe som også har påvirket i liten grad at det norrøne språket gikk mer over til moderne norsk.

Ridderkulturen er en viktig faktor å trekke inn under middelalderen, i og med at det handlet mye om riddere, drager og prinsesser i middelalderen. Ridderne ble sett på som helter og kom ofte fra velstående familier. For å bli ridder måtte du avlegge en troskaps-ed til en adelsmann med høyere rang som feks en godseier. Oppdraget til de fleste ridderene var å kjempe i jerusalem for å erobre områdene sine tilbake fra muslimene.
På 1100-tallet kom Trubadurene til frankrike, det var en egen litteratur som flere diktere oppfant sammen. Grunnen til navnet var fordi tekstene handlet om den lidenskapelige og forbudte kjærligheten. Den franske litteraturen kom til Norge fordi kong Håkon Håkonsen fikk en oversatt tekst fra trubadurene, denne litteraturen vakte stor interesse innenfor de norske grenser.

Middelaldermennesket levde et hardt liv preget av sykdom og død grunnet pest og andre plager. De holdt seg trofaste mot kirken og Gud for å oppnå det evige liv, men de hadde også festdager der de skulle feire livets lyse sider og glemme alle sine oppgaver for en dag. I romerriket hadde de underholdning med gladiatorkamper, drukning og henrettelser. Annen underholdning ble trukket frem i teateret, der stykkene handlet som oftest om uttrykk fra bibelen, spesielt en historie om Adam og Eva ble svært populær.

Reisemål: