torsdag 23. september 2010

Synet på kvinnene i Gunnlaug Ormstunge

Kvinner hadde så og si ingen rettigheter i sagaen, de hadde ikke noe de skulle ha sakt i og med at de var kvinner. Det var mennene som tok ansvar for viktige avgjørelser og bestemte lover osv. Deres oppgave var å holde familien med mat og passe på ungene hvis de eventuelt ble syke, moren lærte dem til å se opp til faren og ikke minst kongen. Denne situasjonen kan sammenlignes med nåtidens innvirkning på barn og mor. Tidene er blitt mye bedre for kvinnen i nåtid, de kan ha jobb, være i ledende stillinger, ta utdannelse, de kan til og med tjene mer enn mannen. Men den dag i dag er det fortsatt flest kvinner som jobber innen omsorgsyrker som for eksempel sykepleier, vaskedame, barnepasse og lignende.

Kvinnene ble på en måte sett på som uviktige personer i samfunnet for uten at de skulle passe på familien, det var jo tross alt mennene som bestemte lover og regler, eks på dette er da Ravn og Gunnlaug sloss om Helga, etter denne kampen samlet de smarteste mennene seg og avgjorde en ny lov; ”det skal ikke lenger være lov å utføre dueller ved uenigheter”.

Kvinnene er skildret som svake fordi de er hjemme under kriger og det er alltid mannen som er ute og jakter og kjemper for familien sin. De blir herset og kommandert rundt, som for eksempel i fortellingen ble helga tvunget til å gifte seg med ravn, selv om hun elsket Gunnlaug. Kvinner ble giftet bort til mennene av fedrene sine, men helst til mektige og rike menn, slik er det faktisk den dag i dag også, men kun i noen få land, spesielt u-landene og land som er i diktatur.
I noen sagaer har kvinnen viktige roller, som betyr at de også har viktig rolle i samfunnet som for eksempel skal slutte fred, skrive diktning og fortellinger.

Kvinnens stilling i ekteskapet er å tilfredsstille mannens behov, være trofast og føde barn til mannen.

tirsdag 14. september 2010

Deadline arbeid om Islendingsagaene.

1200-tallet kom til å bli det rikeste århundret for middelalderlitteraturen på Island. Det store historieverket Heimskringla ble til i 1230- årene. I tillegg ble det skrevet sagaer viktige menn som biskoper og stormenn i samtida. Mange regner likevel Islendingesagaene som det mest originale bidraget fra Island i middelalderen.
Islendingesagaene er skrevet av anonyme opphavsmenn, og handler om ulike slekter i tiden fra ca. 930 da Island ble befolket fra Norge. Sagaene ble nedskrevet på 1200- og 1300-tallet.
Disse tekstene er Nordens eneste samlede, originale bidrag til verdenslitteraturen.
Sagaene er sannsynligvis basert på en rik muntlig tradisjon, og det er omdiskutert om sagaene skal ses på som historie eller diktning. Heltedådene eller bragdene fortelles i strengt kronologisk orden.

Islendingesagaene består av mange detaljer, lange handlingstråder. Synsvinkelen er autoral og refererende. Fortelleren står utenfor handlingen. Komposisjon, personskildring, underdrivelse, replikker og den varierende setningsoppbyggingen er gode eksempler på virkemidler som ble bruk i Islendingsagaene.